Kne – bruskskader i kneet

Artrose eller slitasjegikt er en progressiv degenererende sykdom der leddbrusken slites ned og meniskene kan bli utslitte. Leddspalten forsnevres og beinpåleiringer dannes rundt leddet. Artrose er delvis en genetisk sykdom og delvis aldersrelatert og blir forverret ved mye belastning over tid. 40-50 åringer begynner som regel å kjenne til leddsmertene men tilstanden kan oppstå i yngre alder etter skader som meniskskader, korsbåndskader eller beinbrudd.
Symptomer
Det vanligste symptomet er smerter ved aktivitet, hevelse og stivhet (dette skyldes ofte økt væske i kneet). Problemer men god sovestilling for knærne, morgenstivhet, startvansker og forverring ved kulde, er vanlige symptomer. Muskulaturen i benet blir svakere og man begynner å halte. I senere faser kan kneet få en skjevstilling grunnet mer slitasje på en av sidene.
Undersøkelse
Legeundersøkelse av kneet hvor hevelse, innskrenket bevegelighet og aksefeil påvises. Røntgenundersøkelse der bildene tas i stående stilling med lett bøyde knær. Typiske funn er at leddspalten er avsmalnet grunnet brusktap. Røntgen kan også påvise aksefeil og påleiringer på leddrendene. MR kan påvise forandringer i meniskene som man ikke ser på vanlige røntgenbilder.
Mild og moderat artrose:
Behandles konservativt med tilpasning av aktivitet og treningsrutiner. Det anbefales å redusere aktiviteter som gir mye støt mot kneleddet (løping, ballspill), og heller gå over til aktiviteter som er mindre belastende for kneleddet (sykling, svømming og ski). Livstilsendringer som vektreduksjon kan være et viktig bidrag. Styrketrening tilrettelagt av fysioteraput bedrer styrken og stabiliteten over kneet, vedlikeholder bevegelighet og øker din kondisjon uten å overbelaste kneet med følgende hevelse, smerter og stivhet. Kneskinne eller ortose kan hjelpe.
Medikamenter
Hevelsesdempende tabletter som Arcoxia, Ibux og Voltaren hjelper. Det finnes flere typer av disse og de kalles av leger NSAIDS som betyr NonSteroidalAntiInflammatoryDrugs eller hevelsesdempende medikamenter. Disse minsker hevelsen og betennelsesreaksjonen i leddet som artrosen forårsaker. Disse medikamenterne kan ha bivirkninger som magesår eller sure oppstøt (refluxøsofagitt). Får man vondt i magen etter noen ukers bruk skal man ikke fortsette med tablettene. Det varierer hvilken type som passer best i hvert tilfelle, og disse kan brukes fast hver dag eller kun ved behov på dager med mye smerter.
Injeksjon av hyaluronsyre kan hjelpe i noen tilfeller.

Operasjoner
Dersom den nevnte behandling ikke hjelper tilstrekkelig, kan operasjon være et alternativ.
• Artroskopisk kirurgi har ikke effekt imfølge store studier. Kun ved låsninger eller akutt mekansik forverring av artrose, vurderes artroskopi eller ”kikkhullsoperasjon”. Kneskopien gir nøyaktig informasjon om hvor utslitt leddet er og kirurgen kan barbere bort ustabile bruskbiter, fjerne løse bruskbiter og kun i enkelte tilfeller er det stor løs meniskbit som bør fjernes. Lett degenerert menisk skal ikke opereres !
Artroskopisk operasjon kan være effektiv dersom det foreligger mye løse biter eller hvis det er noe som gir mekaniske symptomer. Dette kan man til en viss grad se om er tilfelle på forhånd ved MR-undersøkelse av leddet. Resultatet er ellers uforutsigbart.
Osteotomi eller aksekorreksjon innebærer at man retter opp skjevhet i kneleddet slik at belastningsaksen flyttes vekk fra den slitte delen av leddet. Resultatene er som oftest gode, men effekten blir borte over tid, og mange må opereres senere i livet med innsetting av en protese.

Uttalt artrose: (alvorlig slitasje)

Kneprotese er et kunstig kneledd hvor metall med plast imellom erstatter brusken / leddet. Ved operasjon sager man bort ca 8mm av leddflaten på lårbein og legg og erstatter det med metall (cobalt-chrome) og imellom settes slitsterk plast (highly crosslinked polyethylene). Det kan dreie seg om en halvprotese (Oxford uniknee) med kunstig menisk dersom kun indre leddkammer er affisert og menisken borte. Oxford halvprotese kan kun settes inn hvis fremre korsbånd (ACL = anterior cruciate ligament) er normalt og at det finnes ikke slitasje på utsiden av kneet.

Hel protese, evt også protese på kneskålen, må velges dersom sykdommen er mer utbredt. Protese skal settes inn ved langtkommen, uttalt slitasje og når andre behandlingsmetoder ikke virker. Resultatene er generelt svært gode. Pasientene får smertelindring og bedret funksjon. Rehabiliteringen tar 6 måneder. Selv om komplikasjoner er sjeldne, er det risiko for blodpropp, infeksjon og stivt kne. Protesen kan slites ut eller løsne slik at man må opereres på nytt, men protesene holder vanligvis i 15-20 år.

Leave your thought